Åpent brev til Canal+

Jeg har abonnert på Canal+ via Janco/UPC siden dere overtok fra FilmNet; jeg var FilmNet-kunde i flere år, og har også vært innom TV1000. Jeg har lenge verket etter å skrive til dere, og derfor blir dette brevet kanskje noe i lengste laget. Men her har dere det, i alle fall:

En av «translatørene» hos dere snakker et merk-underlig språk.
Han signerer aldri ved programslutt, slik det er vanlig kutyme blant oversettere å gjøre (kanskje han er flau over «oversettelsene» sine?), så det er umulig for meg å si hvem det er snakk om.

Han høres ut som en nordmann som har bodd mesteparten av sitt liv i Sverige, men som aldri har lært seg noen av språkene tilfredsstillende nok til å kunne bruke dem i offentlig sammenheng.

Det siste programmet jeg så på Canal+ hvor han var forfatter av underteksten, samt kommenterte til filmen, var programmet «Internetraneren»; et dokumentarprogram. En annen programserie jeg husker å ha sett med denne mannen som «oversetter», het «CyberSpace» (den har jeg også opptak av). I tillegg har han forsøkt å «oversette» enkelte naturprogram.

Noen av de mange merkelige skrivefeilene, uttalefeilene og «selvkomponerte uttrykkene» han bruker gjennomgående (ikke bare av og til) er:

[STORE bokstaver angir trykk; (parentes) før «=» gjengir engelsk original]

«DAtorens slaver» (the computer slaves) = slaver av datamaskinen / data-slavene.

«ponk» [uttalt med «o» - ikke «å»] (punk) = på norsk uttales dette pønk (det er til og med lov å skrive det slik, ifølge Språkrådet).

«han gjorde alt i tre måneder på en gang» = på tre måneder i ett strekk.

«vi ser ikke linene lenger mellom filmklipp» = vi ser ikke lenger overgangene.

«riktig røyk» (real smoke) = ordentlig røyk / ekte røyk (i motsetning til kunstig).

«forme saker i datoren» (it's a modelling device) = den er et formingsverktøy.

«datoranimasjon» (computer animation) = data-animasjon; -tegnefilm; -dukkefilm.

«Det sjedelige med de seneste hundre årene» (what's unfortunate about the last 150 years) = det som er uheldig med de siste 150 år.

Dette er bare et lite utvalg av ting han har «oversatt» til norsk. Jeg har selv oversatt flere bøker fra engelsk til norsk, og dette gjør at jeg ikke har særlige problemer med å forstå meningen med hva dette egentlig skulle ha vært på norsk.

Synkroniseringen mellom engelsk tale og «norsk» tekst er også ofte langt ute på viddene i programmene hans, hvor teksten kan komme fortløpende opptil et helt minutt før den samme monologen kommer etter på engelsk i høyttalerne. Andre ganger mangler teksten totalt, og dukker så opp igjen etter noen minutter, helt synkront, midt inne i en setning, som om ingenting skulle ha skjedd. Ofte kan dette virke som en lettelse på oss som forstår engelsk, men er ikke særlig hyggelig overfor dem som ikke forstår ett ord. (ordet «hastverksarbeid» har jeg hele tiden i bakhodet når jeg ser filmene han har «klusset med»). Og da blir jo dette enda mer forvirrende å sitte og se på. Dette gjør at det blir svært vanskelig, og ikke minst slitsomt å følge med på og få med seg meningen med alt han sier og skriver. Det er lett å henge seg opp i ord og uttrykk, og grunne på hva det egentlig skulle ha vært, slik at man ikke rekker å oppfatte resten av setningen, og dermed mister sammenhengen, og meningen blir borte.

Jeg føler meg nødt til å ta opp alle de programmene med denne mannen jeg vil se, før jeg ser dem, slik at jeg jevnlig kan spole tilbake for å få med meg betydningen av setningene. Alle jeg har snakket med som ser på disse programmene, er enige med meg om dette. Vi forstår ikke poenget med å bruke et menneske som translatør, som aldri har lært seg å en gang snakke det språket han skal oversette til; langt mindre har noe begrep om rettskrivningen.

—Ønsker dere virkelig å torpedere alt norsklærerne strever med å lære barna våre på skolen? Forstår dere ikke at vi alle ubevisst lar oss påvirke av det vi ser på TV, og at dere derfor har et ansvar som dere burde ta en smule mer alvorlig? Jeg mener dette seriøst, og synes ikke det er det minste morsomt. Snarere tragisk.

Er årsaken til at dere bruker denne mannen, den at dere så fattige at dere ikke tar dere råd til en ordentlig (utdannet; profesjonell) translatør, som også oversetter meningen med det programmet opprinnelig forsøker å formidle? Hadde det ikke da vært bedre å sende programmet på engelsk, uten all denne forvirrende og svært distraherende «oversettelsen»? —Eller mener dere at det er en «menneskerett» for enhver nordmann å få lov til å bruke sin egen, meget spesielle dialekt, i enhver sammenheng, koste hva det koste vil; slik vi ser det bli utført hos blant andre Sporveien?

Se for eksempel på Jan Helge Hordnes (laget undertitlene til blant annet Babylon 5 på TV2) sitt arbeid. Her har du en oversetter som virkelig kan jobben sin og som vet hva han driver med. Han er en god rollemodell for skoleungdom, og burde få en påskjønnelse. Duoen Odd Haddal & Hans Christian Alsviks oversettelser av britiske naturprogrammer er også en lise for sinnet, rent språkmessig. Og listen av gode programoversettere i Norge er lang. Det er bare å ta for seg. Dere har også en serie på Canal+ som heter Malaysiske Regnskoger. Her har dere en oversetter som virkelig kan snakke norsk (hvorvidt han kan skrive gjenstår å se). De aller fleste filmene deres er også utmerket oversatt.

«—Jeg er prinnsippielt kontra å uttilisere immporterte gloser, nårr'e konntempårært ekksisterer addekvate synnonymer i det norske vokkabular! —Snakk norsk!» BearCY 1983 (Jeg er i regelen motstander av å benytte meg av innførte uttrykk, når det samtidig finnes passende ord som betyr det samme i det norske ordforråd).

En annen ting som jeg har lurt på lenge: Hvorfor knitrer og skurrer det så fælt i høyttalerne når dere kommer med denne altfor slitsomme og hektiske reklamen for fremtidige filmer mellom de ordinære sendingene deres?
—Vet dere da ikke at alt dette bråket skyldes forvrenging og overstyring av lydopptakene? Bare træ en sokk eller noe liknende over mikrofonen dere bruker, slik at de harde konsonantene (F, K, P, S og T) ikke lager surklende storm-lyder, og skru samtidig litt ned på opptakslyden, slik at VU-meterne ikke slår langt over 0, slik dere har det nå; så vil all denne forstyrrende forvrengingen forsvinne. Da kan dere heller forsterke lyden i etterkant; etter at opptaket er ferdig, når dere spiller det av og sender det. Dere vil på denne måten få presentert filmene deres på en langt mer strømlinjeformet og «profesjonell» måte.

Det er tydelig at dere enten bruker mennesker uten mikrofonkurs eller andre kvalifikasjoner til denne oppgaven, eller at det kanskje i tillegg er lydteknikeren det er noe i veien med? Er ikke dette nok, kan dere i tillegg sette opp en tøyskjerm mellom mikrofonen og den som snakker, samt bruke litt større avstand til mikrofonen når dere snakker i den (20-30 cm), og gjerne sitte i et lydstudio – det holder med et lite kott med en stol, en mikrofon og en TV, hvor veggene, gulvet og taket er dekket med lyddempende materiale som hindrer ekko. —Har dere forsøkt med noe så billig og enkelt som en dugnad til å klistre opp eggekartongbrett, eller noe liknende, som mellomlegget fra for eksempel fruktkartonger? Jeg har selv både tre ukers mikrofonkurs bak meg, har sunget på scenen, og har også jobbet som lydmester på teater, så jeg vet hva jeg snakker om.

En kanal uten alle disse slitsomme og hysteriske «trailerne», som svært sjelden klarer å formidle hva filmene egentlig handler om, hadde vært å foretrekke. —Annet enn kanskje i «action», «thriller» og «komedie» -programmer; siden reklamen deres kun konsentrer seg om å formidle morsomheter, action og tåredryppende sentimentalitet, og aldri stemninger eller følelsesmeldinger. Ofte kommer det også reklame sent på kvelden for filmer som gikk foregående ettermiddag, og som ikke skal sendes flere ganger, hvor dere sier at «denne filmen kommer i ettermiddag».

Det hadde vært langt bedre med et ordentlig programblad hvor dere skrev alt dette ned i oversiktlige former i stedet, samt bruk av avslappende «pausefisk» mellom programmene i stedet (alternativene til pausefisk er like mange som dere har fantasi til); eventuelt ansette noen ordentlige TV-verter som hadde gått på skole og derfor både kunne smile og snakke ordentlig norsk! Jeg trodde nettopp noe av salgsargumentene deres var at dere ikke hadde slitsom reklame mellom programmene deres. Men tror dere at dere MÅ for å overleve i «konkurransen» med alle de andre teite reklamefinansierte TV-kanalene, så må dere vel da…

Selv leser jeg programbladet deres først, og haker av alle programmene jeg vil ta opp og / eller se. Ellers har jeg ofte TV'en på i bakgrunnen mens jeg skriver på PC'en min, og da må jeg gå bort og slå over til en annen kanal, hver gang reklamen deres plutselig kommer og slår inn ørene mine. Så for meg hadde det faktisk vært en fordel å slippe unna den hektiske og øredøvende reklamen deres.

Og i tillegg til alt dette, så har vi problemet med omkoblingen mellom Stereo og Mono. Glemmer dere å slå over før reklamen, får vi svensk i den ene høyttaleren, og dansk i den andre. Dessuten knitrer det ofte fælt hver gang dere slår over. Dere glemmer også av og til å slå tilbake til Stereo, til lenge etter at en film har begynt, og da mister vi mye Dolby Surround, samt halvannet sekund av lyden mens dere slår over; også i Monolydkanalen (ikke bare i Nicam). Noen ganger er dere for tidlig ute med å slå over; før en film er ferdig. Dette er også svært irriterende, når jeg tar opp filmer til senere bruk (—er dette fordi teknikeren plutselig må på do, og derfor ikke orker å vente lenger?). Hadde dere hatt noe annet mellom programmene enn slitsom reklame (noe vi jo faktisk egentlig betaler dere for å slippe unna), kunne dere ha sluppet denne manuelle, arbeids-, tidkrevende og svært forstyrrende avbrytelsen.

Jeg savner bedre annonsering i programbladet deres av filmer under kategorien homse- og lesbefilm. De fleste filmer som inneholder et homopolitisk budskap oppdager jeg som oftest ved en tilfeldighet, da det ofte ikke en gang er nevnt med ett ord, hverken i programbladet deres eller i disse «trailerne», annet enn kanskje som «Drama» eller «Komedie». —Synes dere det er flaut å innrømme at dere sender slike filmer, eller er dere bekymret for at ikke «Hvermannsen» skal tørre å se dem, dersom de er mer markert? Tror dere slike mennesker blir noe lykkeligere når de føler seg «lurt opp i stry»? Disse filmene liker jeg ikke å gå glipp av. I november er filmene jeg har lagt merke til: «Beautiful Thing», «Totally Fucked Up», og «To Wong Foo, Thanks For Everything! Julie Newmar». Før opp disse filmene, gjerne under en egen overskrift (Homofili?)! Da blir det også enklere for ungdom i puberteten å finne noe de kan identifisere seg med. Og det er de avhengige av, dersom de skal klare bygge opp sin egen selvtillit, og slippe å begå selvmord på grunn av tåpelige bagateller.

Jeg savner også bedre annonsering og kategorisering i programbladet deres av filmer under kategoriene NewAge (filmer som oppmuntrer til en panteïstisk (hvor Gud oppfattes som summen av alt og alle) / naturvennlig virkelighetsoppfatning), Hjertefilmer (filmer som hjelper til med å åpne hjertet til å føle den ubetingede kjærligheten) og Science Fiction (fabelprosa / eventyr). Som den flotte franske dokumentarfilmen fra Island; «Elfland» og den samiske «Veiviseren» (NewAge); «Lucy's Magiske Ring», «Verdens Største Fersken», «Superspionen Harriet», «Den Flyvende Gymskoen» og «Romeo Og Julie» (Hjertefilmer); og til slutt «Nightmare Street», «StarTrek: First Contact», «Tommy Tricker Og Tidsjakten», og «Oppfinneren» (Science Fiction).

Sportssendingene deres kunne jeg personlig gjerne være foruten. Dere kaller dere en «film-kanal», gjør dere ikke? Det finnes da egne sportskanaler, blant annet SkySport, SuperSport og EuroSport? Det sendes jo også mengder av sport i hver eneste nordiske kanal med nordiske kommentatorer. Får ikke disse «konkurranse-idiotene» tilfredsstilt «de perverse lystene sine» der, tror dere?

Jeg synes ellers det er et flott tilbud at dere også sender norsktekstede originalspråklige filmer på Canal+GUL, av de som er dubbet på norsk på Canal+SORT. Men det var jeg også vant til at de gjorde på FilmNet 1 og 2, samt på TV1000 og CINEMA; så jeg går ut fra at dere bare følger denne tradisjonen videre. Men takk, i alle fall.

Klipp fra Tønsbergs Blad:

Mer om sjole og sjær(e) ste

Marit Thorvaldsen fra Andebu spør på Tønsbergs Blads side for leserinnlegg: Hva er det som gjør at den oppvoksende slekt ikke greier å uttale kj-lyden? De har "sjærester" og "sjører" bil. Er det for komplisert for dagens skoleungdom å lære språket vårt?

Kommentar: Faste lesere av Aquas lille erindrer nok at dette har vært tema flere ganger i spalten. Dessverre synes mange språkfolk å gi etter og konstaterer bare at det er en utvikling som ikke kan stoppes. Den blir nok underholdt av det faktum at mange av våre nye landsmenn har problemer med forskjellen på kj-lyd og sj-lyd (som burde hete skj-lyd etter min mening).

Lærere har alltid slitt med noen tilfeller, men de fleste skolebarn (noen med litt hjelp) har etter hvert korrigert denne "talefeilen". I dag er den åpenbart en motesak blant ungdom. På en utenlandsreise for kort tid siden opplevde jeg en guide (fra Bergen) som konsekvent sa "sjysten", "sjøre" og "sjøleskap". Siden det også var svensker i følget, oversatte hun imidlertid pussig nok kjapt "sjøleskap" til "kjylskåp" – uten taleproblemer!

Marit, la oss kjempe imot dette taleforfallet!

Det går så det griner

Grethe S. fra Holmestrand skriver: Jeg ser og hører i TV/radio stadig uttrykket "…går så det griner". Er ikke dette feil? Jeg trodde det het "…går så det gviner."

Kommentar: For bare noen dager siden hørte også jeg på NRK Norge Rundt: Norge går jo så det griner. Det er et høyst betimelig spørsmål som Grethe S. stiller. Men griner er riktig – å skrive. Ordet gvin kjenner nok de fleste i vårt dialektområde, men det finnes ikke i ordbøkene – med ett unntak, nemlig Ole Bråvolls Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu. Det nevnes der side om side med hvin og er altså et såkalt – hold deg fast – onomatopoietikon (= lydhermende ord) som kurre og mjaue og voffe.

Hva så med griner? På dansk betyr grine å le, i norsk dagligtale det motsatte. Den gammelnorske betydningen var "fortrække munden saa tænderne sees (i vrede, latter eller graad)". (Falk og Torp: Etymologisk ordbog). Resultatet blir altså en fortrukken munn, for eksempel som følge av sterk reaksjon – også på fart.. Jf. grinebiter = surmaget person.

Sin - hans/hennes igjen

NRK Dagsrevyen: Hjemmehjelpen fant 75-åringen død i sin egen leilighet. Kommentar: Hovedregelen er grei nok. Sin er knyttet til subjektet. Eksempel: Han bar sin hatt som han ville. Han bar hans hatt (for eksempel brorens) blir noe annet.

Eksempelet fra Dagsrevyen blir altså ikke så enkelt. Ordet egen forsterker forvirringen. ytterligere. Hjemmehjelpen er subjekt i setningen og dermed burde sin være naturlig, dersom hjemmehjelpen har tatt 75-åringen hjem til egen leilighet.. Men den eldre døde nok hjemme hos seg selv. Dermed må det bli slik: Hjemmehjelpen fant 75-åringen død i hennes leilighet.

NRKs Afrika-korrespondent rapporterte: Observatøren har gitt Etiopia ros for sin avvikling av valget. Kommentar: Det var neppe observatøren som gjennomførte valget, men landet Etiopias myndigheter. Sin bør erstattes av for eksempel landets.

Tunnel/tunell

I sommer var jeg atter på biltur i Sogn og Fjordane. Igjen kjørte jeg gjennom et langt hull i fjellet som skiltet i Hornindal kaller Kjøshammartunellen. Fortsatt merket jeg meg stavingen av siste ledd – tunellen. For tre år siden tenkte jeg i all vennskapelighet å gjøre veisjefen i fylket oppmerksom på rettskrivningstabben. Jeg gjorde ikke det. Og denne sommeren konstaterte jeg altså at feilen ikke var rettet. For det skrives jo tunnel (med to n-er og en l) over hele landet ellers.

Eller gjør det ikke det? Uttalen av ordet har, ifølge Norsk uttaleordbok, valgfritt trykk på første eller siste stavelse, men de fleste av oss foretrekker nok siste. Jf. hotell, kapell. Nå har språkmyndighetene – i all stillhet for de fleste av oss – tatt konsekvensen av det og besluttet at du heretter også kan velge å skrive tunnel eller tunell. (Se Bokmålsordboka "2 reviderte opplag av 3.utgave med rettskrivningsendringer 2005"). Nei, det er sannelig ikke så enkelt for skrivende å følge med i et lite lands språk som må ha verdensrekord i rettskrivningsendringer.

PS. Ordet har vi fra engelsk, og den opphavlige betydningen er "liten tønne".